Her er jeg tilbake altså,
hatt en lang ferie
og
en slags romanse.
Etter Danmarksturen ble jeg litt sånn
"fanget" av familieidyllen.
Trodde jeg måtte få meg en
uuuuuuurnorsk mann.
Så jeg fant
Nisse-Lars.....
Her er vi,
Moi, Nisse-Lars, hans kjære elgepynt og
den strålende uglegreia.
Vi er så norrrrrske altså.
Vi er provinsielle.
Jeg og en Nisse?
Hvem hadde trodd det?
Ok, det var litt tegn til lykke en stund.
Det var nesten ok på de harde trebenkene han dro med seg.
Men så,
begynte Nisse-Lars å
drømme!
Han malte fram bilder av vårt liv sammen.
Vårt barn.
Barn?
Moi?
En nisseunge?
Jeg begynte å få mareritt.
Hver natt.
Nisseunger med skjegg.
Vi skled fra hverandre.
Litt for hver dag.
Benken ble hardere og hardere.
Skulle det bli slik?
Moi og Nisse-Lars og masse unger med skjegg?
Hvor var det frie livet mitt?
Ingen tid til snapshots mer?
Bare kos på trebenken og tenning av uglelamper
og fluesopper
og fluesopplamper
og elger
og ugler
og flueugler
og soppelger
og nisselamper
og ungeelger
og og og
og
Hvor var LOVE?
Hvor?
Sorry to say,
pardon.
Nisse-Lars ut.
Sophie på jakt etter nye snapshots
og
LOVE.
I morgen skal jeg vise dere mitt nye antrekk.
Skal ut og reise.
Bare litt å fikse først.
Oh la la
Og Nisse-Lars,
det var TREndy så lenge det varte ;)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar